Når sykdom er «usynlig»..

Har funnet meg ny favorittkaffe fra Dolcegusto! Det er Zoega’s Dark Temptation! Den er kjempegod! Må ha ett par kopper med kaffe for å komme i gang om dagen, og da er kaffemaskinen god å ha! I dag har jeg sykemeldingsdag, siden jeg jobber 50% ut denne måneden. Jeg skal jobbe 2,5 dager denne uka. Så har full dag i morgen igjen før det er helg. Min sykdom vises ikke.

Jeg går ikke rundt med gips, eller krykker eller noe som tilsier at jeg ikke er bra. Jeg smiler og er stortsett glad når jeg omgås andre. Prøver det i allefall. Ungene i barnehagen jeg jobber merker heller ingenting håper jeg.

Jeg har vært inn og ut av legekontor og sykehus de siste årene. De har tatt prøver, mr, vanlig røntgen og gitt kortisonsprøyter.  Jeg har ingen sykdom som vises. Jeg har bare Frozen Shoulder. Frosen skulder. Nedsatt bevegelighet og styrke. Smerter i nakke, skuler og arm. På høyresiden. Jeg er høyrehendt, så det gjør alt verre.. Jeg har fått kortisonsprøyter gjennom hele våren. Rett i leddkapselen. Det har hjulpet.

De mente jeg var frisk rett før sommeren. Bevegeligheten var blitt bedre. Jeg fikk tilrettelegging på jobb, jeg jobber med store barn i barnehagen for å slippe unna løft,legging og bleieskift.

Så kom høsten, alt var bra helt til ett barn faller mot skulderen min, og skyver den fremover. Smertene kommer tilbake, gir økt migrene og lav bevegelighet. Jeg kan ikke strekke meg etter noe som ligger høyt oppe. Jeg kan ikke bære vesken min på høyre side. Jeg kan ikke holde barna i hånden med høre hånd. Jeg må være i ro, så fikk sykemelding. De kan ikke gjøre noe, må bare se om det går seg til. Det er slitsomt. Starter hver dag med 600 mg ibux. For å komme gjennom dagen.. Så må jeg ta en ny etter noen timer. Likevel kommer migrenen snikende på kvelden og jeg blir liggende. I går var det tredje kvelden på rad. Sove på sofaen i stedetfor å være sammen med de som betyr mest for meg. Familien min.

Mamma kan ikke, mamma har vondt i hodet. Vent litt, mamma må bare ligge her til hodepinen gir seg.. Sånn blir det ofte. Det er ikke det jeg vil at ungene mine skal huske. Så står jeg heller opp og spiller spille, sveiver med hoppetauet og tuller litt sånn at seksåringen skal få litt mammatid likevel.

Jeg er lei! For jeg ser ikke syk ut. Ingen tenker at jeg fungerer dårlig. Føler at det er latskap folk tenker når jeg er hjemme. De gjør kanskje ikke det, men det føles sånn.

Dette ble ett veldig personlig innlegg. Av og til kommer de også ut på bloggen min, selv om jeg prøver å ikke skrive dem så ofte. Liker ikke å klage.. Men noen ganger så må man..

Nå skal jeg bruke resten av dagen til å slappe av. Kanskje lese litt. Har nettopp kjøpt siste bok i serien Gabriels hus. Liker å lese, særlig serier fra gamle dager. Det gir meg ro, og jeg kan bare konsentrere meg om å lese.. Må bare ta litt husarbeid først. Sette klær som er vasket inn i tørketrommelen, støvsuge opp all sand som kom inn i gangen i lag med barnas joggesko og Mia sin sparkesykkel(!) Rydde bort skitne kopper, og klær fra i går..Hente Mia på skolen..:P

I går fikk jeg en liten glad nyhet også, må jo ta med det og. Vant en giveaway på facebook, og vant ett hårbånd til seksåringen. De små tingene som gjør meg glad:) Gleder meg til å få det i posten, tipper at Mia blir fornøyd, hun som liker å pynte seg!

Ha en fin dag, kaffen min ble kald mens jeg skrev dette innlegget, så må lage meg en ny..:P hihi..

-Liker du kaffe?

En kommentar til “Når sykdom er «usynlig»..

  1. Anneli

    Hoppas de hittar vad felet är med dina axlar. Kaffe är jätte gott.
    Men är lite för lat för gå koka kaffe.. Vi fundar dock på köpa en kaffemaskin så man kan få lite olika soters kaffe.
    Kramar

    Svar

Legg inn en kommentar