I anledning morsdagen så har jeg spurt noen barn og voksne hva som er det første de tenker på når jeg sier ordet «mamma». Ordene som kom har jeg skrevet ned på bildet her. Tror de fleste kan kjenne seg igjen i beskrivelsen av en mamma her..

Jeg kan ikke huske om vi feiret mors – eller farsdager da jeg var barn. Mulig vi bakte en kake og tok de med til besteforeldrene våre. Vi lagde sikkert kort og tegnet tegninger. Da jeg selv fikk barn var jeg 17 år. Jeg orket ikke lage gave og kake til meg selv siden jeg var alene med barnet, og siden jeg i tillegg gikk på skole en god del mil hjemmefra så var det ikke alltid jeg var hjemme i helgene heller. Og dermed ble det liksom ikke gjort stas på min mor heller. Hun var også veldig syk på dette tidsrommet – og døde senere. Det gjør meg selvsagt trist i dag, men jeg tror nok hun vet at vi satte stor pris på henne likevel.

Jeg synes disse dagene er veldig såre, da det minner meg veldig på det savnet jeg fortsatt har etter min egen mor. Jeg har tenkt en del på disse mors/farsdagene, og på hvor sårt det er for de barna og voksne, som kanskje har mistet sin mor eller far. Kanskje har de ikke noen kontakt med en av partene og da føles nettopp disse dagene ekstra tunge.

Etter at jeg fikk samboer og flere barn – og også bonusbarn, har det også vært slik at barna har fått tegne og gi oss kort dersom de har kommet på det selv. Vi har spist en god frokost sammen, og brukt dagen sammen som familie. Det er jo noe av det viktigste en mamma og en pappa kan gjøre. Bruke tid sammen med barna sine. Og bruke tid på hverandre. Man må huske på de små tingene som er viktige i livet, og de kan man ikke kjøpe med penger.
Kjærlighet & Tid. 

Ta vare på hverandre i hverdagen og ha en fin søndag!