Følte bare for å poste ett innlegg der jeg skal skrive litt om hvordan det er å ha kronisk vondt noe sted, uten å få noen diagnose – og uten at noen kan se at det gjør vondt.

Jeg har alltid hatt vondt i ledd, og vært plaget med senebetennelser – og hatt migrene fra jeg var 12 år. Har de siste årene vært plaget med smerter i høyre skulder og nakke. Har vært hos lege og fått henvisninger hit og dit, vært på sykehuset og tatt røntgen,mr og fått trykkbølgebehandling. De kan se at jeg har betennele i skulderen, det ser de siden betennelsesdempende midler hjelper. Jeg får ikke fysioterapi eller noe før betennelsen er borte og det ligger svar på mr’en som jeg tok for 7 uker siden. De vet ikke hvorfor jeg har vondt, de kan ikke stille noen diagnose. Jeg har ikke leddgikt, de prøvene var fine. Så hva kan det være?

Avogtil kan jeg ikke rekke armen over hodet, kan ikke ta ned ting fra skap eller bære noe. Jeg mister ting, og har dårlig grep på høyrehanda. Jeg kan ikke ligge på siden siden det verker. Siden armen ikke kan være i ro så går verken videre opp i nakken og i hodet. Jeg spiser masse smertestillende tabletter, uten at de tar annet enn toppsmertene..

Jeg føler meg så dum avogtil, som ikke klarer ting.. Følte meg så ufattelig teit på amcar treffet foreksempel, fordi jeg ikke hjalp til å rydde eller noe.. Ingen kan se at jeg har vondt. De syntes nok bare jeg var lat,som satt der.. Jeg sier ikke så ofte at det verker, kun til de her hjemme.  Jeg er ikke flink til å si nei, jeg prøver og gjøre alt likevel.. Det er ikke så lett å være på jobb og en forelder rekker meg ungen sin på morgenen og vil jeg skal bære det inn, klart man gjør det – man sier jo ikke der og da at det gjør vondt jeg bør ikke bære.. Samme med ryddingen, jeg vil gjerne hjelpe til – men armene er vonde..

Jeg blir mest stille når det verker. Iallefall på jobb. Kan virke sur og lei når jeg er hjemme.. Men siden ingen ser hvorfor jeg er sånn jeg er, så vet de heller ikke årsaken til at det er sånn. Hadde man bare hatt noe å vise til, en diagnose foreksempel, så hadde man kanskje ikke følt seg så uttafor bestandig. Folk lurer jo på hvorfor jeg aldri blir med på noe sosialt utenom jobben.. Det er fordi jeg stuper på sofaen hver dag jeg kommer hjem – totalt utslitt. Klarer ikke så mye mer enn å bare være hjemme.. Det er lettere å si at det ikke passer i stedetfor.

Jeg håper på mr svar snart, om ikke annet at det bare er en slitasje. Skjønner at det ikke kan rettes på med det første, men da har man i allefall noe man kan si når noen lurer.. Hadde vært mye lettere å brekt en arm, da hadde folk sett det og tatt hensyn. De skjulte smertene er det lett for folk å glemme, siden de ikke blir påmint dem..

-Lillebølla