I dag er det 12 år siden min mamma gikk bort.. 

Den 18 oktober 1997 mistet jeg min mamma, hun hadde hatt kreft og døde som følge av dette. Jeg er glad hun fikk oppleve å bli mormor før hun døde.. Da jeg fortalte at jeg var gravid hadde hun akkurat fått kreft diagnosen og lå på sykehus, men hun kjempet og ble bedre – hun var der da Catharina ble født og hun var til stor støtte og hjelp. Hun holdt ut til Catharina var 1 år og 11 måneder. Da klarte hun ikke mere og døde bare 39 år gammel.

Å miste sin mor som 19 åring var knalltøft, hadde jeg ikke hatt Catharina og min mormor vet jeg ikke hvordan det skulle gått. For det var dem som gjorde at man orket å fortsette som før.. Hun hadde vært  en klippe i livet mitt og plutselig var hun borte.. Jeg vet hun hadde det vondt og at det nok var godt å slippe alle smertene, men hun var så ung, og hadde jo mange år forran seg. Jeg skulle ønske hun kunne se at jeg også har lyktes, at jeg er lykkelig..At jeg både har familie,hus og jobb.. Jeg skulle ønske mine barn fikk ha en mormor som kunne være der for dem og som ville elsket dem like høyt som jeg gjør. Det er enda vondt å tenke på denne dagen selv om det er lenge siden nå.. Og jeg har dårlig samvittighet for at jeg er så skjelden på gravplassen hennes. Jeg vet ikke hvorfor men det har bare blitt sånn.. Jeg håper hun har det bra der hun er nå og jeg minnes henne med kjærlighet.
Hvil i fred mamma..