I dag har jeg vært på utredning av skulderen min, på sykehuset. Hadde time hos Raskere tilbake, klokken 09, og jeg fikk snakket med både lege, fysioterapaut og ergoterapaut!

For første gang følte jeg at jeg ble tatt på alvor, de hørte på meg og TRODDE på meg,ikke minst. Jeg har noe som kalles Kapsulitt, Det vil si at: (kort versjon)
* Smertefull skulder med innskrenket passiv bevegelighet pga adhesjoner mellom kapsel og caput humerus
*Kalles også frozen shoulder
*Betennelse av hele leddkapselen og synovia som resulterer i langvarige smerter og betydelig nedsatt aktiv og passiv bevegelighet.

Frossen skulder er en invalidiserende tilstand som kan vare i 1-3 år, men noen har symptomer i opptil 10 år!

Hos de fleste er årsaken ukjent.

Behandling:
Kortison sprøyter

Fysioterapi har ingen effekt, tvert om vil tilstanden forverres. Opptrening og aktivitet over smertegrensen vil forverre tilstanden og øke smertene betydelig.

Jeg markerer det siste med hevet skrift, for det er så mange som reagerer på at jeg ikke trener eller er hos fysioterapauter. Jeg har hele tiden sagt at man ikke skal behandle betennelsser hos fysio. Det er helt riktig vurdering i mitt tilfelle.

Hva skjer nå da?
-Jeg har fått første kortison sprøyte i dag. Og skal få en til i neste uke.
Når jeg igjen klarer å ligge på skulderen uten å ha vondt, som i å sove en hel natt på den siden, så kan vi begynne å tenke trening. Målet for å starte med dette er sommeren. Jeg må holde meg mest mulig i ro. De kunne ikke skjønne hva jeg hadde på jobb å gjøre i det heletatt.. ;men jeg forklarte dem at jeg kunne gjøre mye, det er jo lagt en del tilrette for at jeg skal kunne fungere. Han ba meg om å få bedriftshelsetjenesten på besøk så de kunne observere og komme med innspill. Han mente det var tull å se seg om etter andre jobb utplasseringer, siden jeg trives så godt med barna på min jobb. For om man i tillegg tar bort det man er glad i å gjøre så vil man kanskje få det enda verre – med alt som følger med i uttplasseringer andre steder. Alt kunne tilrettelegges mente han, og dette er jo noe som vil gå over! Jeg trenger bare tid! Og ja, han anbefalte sykemelding. Men jeg får se hvordan det går fremover før jeg evt tar kontakt med fastlegen.

Mine smerter vises ikke, selv om de er der daglig. Jeg biter i meg veldig mye, og står på uten å ta hensyn til at jeg kanskje ikke klarer det. Jeg har begynt å si nei. Jeg har begynt å prioritere meg selv. Jeg skal bli frisk. Men det er utrolig godt å få denne diagnosen, fordi da har jeg noe å vise til. Så da kan de som ikke tror på meg bare ha det så godt;) For jeg vet det finnes mange som bare menere jeg klager og er lat..

Så det så!

-Lillebølla