Sånn går no dagan..

smoothieDagens frokost smoothie, måtte bare ut å ta bilde i det nydelige høstværet. Fine farger, og byen vises gjennom glasset. Ganske kult egentlig! Smoothien er laget av druejuice,vanilje yoghurt,banan og jordbær.. Skikkelig god, mmm..
Jeg hadde allerede fulgt Mia på skolen , og vært hos legen da jeg spiste frokost. Tett program på morgenen, så smoothien var det eneste jeg fikk i meg før middag.. Ble en kopp kaffe i handa på tur til jobb, begynte klokka 12.15 i dag.. Tilbake til legetimen. Jeg måtte jo kapitulere her i september en gang og be om sykemelding. Skulderverk, hodepine og enda mer verk i kroppen. Mista motivasjonen, hadde ikke lyst å jobbe. Alt ble til stress, stress,stress.. Sov masse og fungerte ikke i det heletatt.. Først 100 % sykmeldt en stund, så 60 % sykemeldt – og nå er jeg 40 % sykemeldt. Kjemper meg sakte men sikkert tilbake igjen. Smertene i skulderen er ikke så ille lenger. Jeg trenger ikke ta ibix,paracet eller voltaren hver dag for å fungere. Det går fremover..

I dag så ble vi enig om å jobbe tre dager i uken i en måned til, før jeg prøver meg på full jobb igjen. Tar det med ro, for så å skli ut i jobb som vanlig i slutten av november. I tillegg har de tappet mange glass med blod. Tester for diverse reumatologiske sykdommer. Bare for å være på den sikre siden. Tror ikke jeg har noen av dem,vil ikke ha det. Fikk henvisning til fysio også. Nå er betennelsen borte, og vi kan bygge opp alt igjen. Jeg er en eneste stor muskelknute. Nakke og rygg er det verste.

Men så kommer jeg på jobb, og ungene kaster seg rundt halsen min, og sier «hvor har du vært i hele mitt liv» og vil ha kos og klem. da er det verdt å jobbe igjen. De liker meg. de er glade for å se meg. Jeg betyr noe for dem. De er herlige, deres fantastiske vesen – alle historiene de forteller. Det er godt å være tilbake. å Jeg gleder meg til å gå på jobb igjen.

Dagen har flydd avsted. Etter jobb og middag ble det en times trimtur i lag med en kollega. Godt å lufte hodet litt – og det var utrolig flott ute. Kom hjem med hodepine da. vet ikke hva som gjorde utslaget – kanskje den lå å ulmet der hele tiden.. Nå er gubben på farten med de som spiller samme spill som ham (Ingress? ) Og Mia sover. Her sitter jeg og det er deilig stille. Hodepinen ga seg med en ibux, og en liten høneblund når Mia skulle sove.. Nå er det tid å ta kveld for meg også. Hørte nettopp gubben låse seg inn og nå er det natta.

Blogges!

2 kommentarer til “Sånn går no dagan..

Svar på Linda Avbryt svar