En virkelig tannpine..

 Ett åpent og ærlig innlegg om tannlegeskrekk..

tannpine

Jeg har vært nødt til å face min største frykt, jeg har vært nødt til å hente alle krefter jeg har hatt og bare gjennomføre.. Jeg har vært hos tannlegen for første gang på 18 år.. Jeg har tannlegeskrekk, og dette har jeg gruet meg til siden jeg var barn..
Jeg var ofte hos skoletannlegen som barn. Da var det ingen selvfølge at foreldrene var med til tannlegen.Vi satt der i stolen til utstilling over hele skolegården.. For vinduet til tannlegen var stort så man hadde god oversikt.. Vi hadde en dansk tannlege. En som ikke tok hensyn til ett barns frykt for å trekke tenner. Jeg hadde det trangt i kjeven, og måtte trekke seks tenner, deriblant store jeksler. Jeg har trukket tenner nesten uten bedøvelse, og jeg har boret hull – og klippet av leppebåndet.

Jeg husker frykten for å bli hentet inn til tannlegen, for vi fikk ikke innkallelse i posten, vi fikk beskjed på skolen at NÅ var det din tur, og du måtte komme akkurat NÅ! Ingen tid til å forberede seg på hva som ventet – ingen tid til å flykte.. Som barn hadde vi respekt for autoriteter og vi adlød, uansett hva. Derfor var også jeg hos tannlegen når jeg ble hentet inn dit.. I ettertid er det nok smertene som var verst, lydene når tennene ble rikket løs – og ingen empati hos tannlegen selv, som skapte min tannlege  skrekk..

I alle år har jeg unngått tannleger. Jeg var der til sjekk en gang etter at jeg var ferdig på barne og ungdomsskolen. Jeg har forsåvidt hatt sterke tenner, og pusset og tatt vare på de. Begynte vel å miste ut fyllinger rundt 2006, og det har ikke gjort vondt i det hele tatt. Så har stykker av tennene falt ut, og senere også hele tanna, uten rot selvsagt. Jeg har mange ødelagte tenner, Men har ikke hatt noe vondt, ikke før lørdagskvelden.

Jeg merket en slags prikking i kjeven, som senere ble til vondt i kinnbeinet. Tok en paracet før jeg la meg og sov egentlig godt den natta. Søndagen var litt verre – men jeg har tilsynelatende høy smerteterskel, så det gikk helt fint. På kvelden blandet jeg 2 ibux (400 mg hver) og 1 paracet (1000 mg) før jeg la meg. Sov til kl 03, og våknet med en så skarp smerte som jeg aldri før har kjent. Ble kalde omslag, før jeg tok en ny dose medisin klokka 06 på morgenen. Sov ikke i mellomtiden, det var helt umulig å slappe av.. Klokka ringte og da jeg så meg selv i speilet mandagsmorgen bestemte jeg meg for å ringe jobb og si at jeg ble hjemme. Hadde hovnet opp og smertene var uutholdelige.. Tok nye doser smertestillende og la meg igjen. Gubben leverte Mia på sfo og kom tilbake, og mente tannlege var eneste alternativ.

ellasEllas smoothie funker som ispose, godt vi har ei som fortsatt liker slike, så jeg fikk ned hevelsen..

Jeg har også frykt for å ringe – jeg vet det høres helt rart ut, men jeg ringer ikke offentlige kontorer eller folk jeg ikke kjenner, jeg tar ikke telefonen ved ukjente nummer heller.. Så jeg sa at okei, hvis han kunne ringe så skulle jeg prøve å dra til tannlegen. Han fant en tannklinikk som han visste hadde erfaring med tannlegeskrekk. Og jeg fikk time kl 12. Jeg skalv, og kaldsvettet mens jeg ventet på at klokka skulle bli 12, men jeg innså at denne smerten var så uutholdelig at jeg var nødt til å dra hvis jeg i det hele tatt skulle «overleve» dagen.
Jeg tvang meg inn der alene. Jeg fylte ut papirer og skrev tannlegeskrekk og flauhet pga dårlige tenner med store bokstaver på skjemaet. På venterommet var det tv, og jeg satt der og så på klokka mens hjertet dunket så høyt at jeg er overbevist om at de andre der inne kunne høre det. Jeg fikk komme inn til en hyggelig tannlege – som tok seg tid til å høre på meg! Han ba meg ikke sette meg i tannlegestolen, han viste meg rundt og spurte om jeg var komfortabel med å ta bilder – og det måtte jeg jo sånn at de kunne finne ut hva som var galt.. Å det var ikke de vonde bitetingene man fikk i munnen – det  var ett apparat som snurret rundt meg – og vips så var bildene tatt!

Årsaken viste seg å være en rot som hadde blitt betent. Roten kom fra en av de tennene jeg mistet i 2006. Han sa at den måtte nok ut – noe som var min aller største frykt! Minnene om knirkelydene, smertene og det å bli holdt fast i tannlegestolen kom umiddelbart.. Han sa at vi kunne utsette det noen dager – så jeg fikk forberedt meg, men det ville jeg ikke. Jeg ville ikke ha så vondt mer, og å utsette ville bety nye dager med å grue seg..

Så, vi bestemte oss for å prøve. Han skulle stoppe når jeg sa fra. Han satte masse bedøvelse, og bestemte seg for å fjerne litt tannsten mens den virket. Jeg hadde ikke vondt når han prøvde å nå roten, men den lå på skrå, bak de andre tennene. Han prøvde tilogmed å fjerne litt tannkjøtt med laser, men den ville ikke ut! Han hadde tv på kontoret så jeg fokuserte på den hele tiden. Tilslutt, etter 50 minutter i stolen ga han opp og sa ar den måtte fjernes kirurgisk. Så på mandag skal jeg gjøre det. Det var så mye betennelse i tannkjøttet at jeg måtte ha en penicillinkur før de kunne operere.

Jeg fikk en reaksjon da jeg sto opp fra stolen. Svimmel og kaldsvette, minnet om blodtrykkfall.. Så måtte sette meg ned, og de hadde ett eller anna som blåste iskald luft i ansiktet mitt. Etter 15 minutter var jeg klar for å dra på apoteket for å hente ut mer smertestillende og penicillin. Fikk 4 dagers sykemelding også,

I går kveld var smertene store – og det  hjalp ingenting. Tok max dose smertestillende, og fortsatt var det like ille. Så tok jeg ett par ibux i tillegg og fikk sove. Jeg sov hele natta! I morges våknet jeg uten smerter men med ett ansikt som ser ut som det har vært i slosskamp. Jeg sitter med kalde omslag og prøver få ned hevelsen.

Jeg er så stolt av meg selv, så glad for at jeg trosset frykten og dro. Så glad for at gubben ringte og bestilte time – for hadde han ikke gjort det hadde jeg ikke dratt i det heletatt. Jeg skal fullføre nå, og få ut den rota. Jeg skal ta ei anna rot på andre siden av munnen også ut til høsten. Så skal jeg se om jeg etterhvert tør å fikse resten.

For nå ble jeg tatt på alvor, de forsto min frykt. De gikk ikke lenger enn jeg var klar for, og stoppet opp når jeg ikke ville mer. De ga meg tid, og jeg trengte å høre at de ikke brydde seg om ødelagte tenner eller hvordan man så ut i munnen. Jeg skal klare dette nå, skal klare å bli kvitt min tannlegeskrekk. Takk til Helsehuset, og takk til gubben min. Det er deres fortjeneste at jeg ikke frykter det så mye lenger.

Jeg er glad for at jeg turte. Jeg er glad smerten er borte – og jeg skal være veldig glad når mandagen er overstått – slik at den betente rota også er borte. Var ikke slik jeg så for meg at forlovelsesdagen vår skulle bli. På mandag har vi nemlig hatt ringene på i 12 år!  ;)

 

5 tanker om “En virkelig tannpine..

  1. camillasphoto

    kjenner meg godt igjen i det du forteller om tannlegeskrekken…! Og er totalt helt enig i at den rett og slett kommer av skoletannlegene vi hadde.
    Jeg har tatt tak i frykten min for noen år siden , men flauheten og redselen forsvinner ikke. Likevel tør jeg dra til tannlege , men bruker lang tid på å mote meg opp…. har utsatt en time i et år nå. Men fredag er det min tur , heldigvis bare til tannpleier.

    Fint du blir hørt og sett , det er viktig! Flott at du allerede har bestemt deg for å fjerne den andre rota , da er det bare «plankekjøring» resten :):)

    Svar
    1. lillebølla Innleggsforfatter

      Tenk kor mange ho har «ødelagt» ho skoletannlegen våres :(:( E så gla for at mine onga ikke har opplevd nåkka sånt, Mia e lykkelig hver gang ho skal tel tannlegen,ho synes det e så artig!

      Lykke tel på fredag <3

      Svar
  2. thile

    Kjære Eva <3

    Jeg er så stolt av deg, Eva! Jeg fikk tårer i øynene, ettersom jeg leste.. så tapper og modig, du er, tross alt.

    Så fint du kom til en tannlege som tok seg tid, og hørte på DEG…så viktig.
    Stor, varm klem og god bedring, Eva <3.

    Svar
    1. lillebølla Innleggsforfatter

      Tusen takk Anne, jeg setter virkelig stor pris på din omtanke og dine kommentarer,både her på bloggen og på facebook <3

      Svar

Legg inn en kommentar